Forfatter: Terje Forsberg
Utgitt av Lunde Forlag i 2007
Sidetall: 158
Målform: bokmål
Nå hadde jeg fått et nytt arr, men dette ble skjult av håret mitt, så da var det ingen som så det. Verre var det med arra inni meg, og det var rart ingen så dem.
Terje vokser opp som barn nummer tre i en søskenflokk på fem. Tre gutter og to jenter. Far er voldelig og alkoholisert, mor er underkuet og lærer barna folkeskikk med bjørkerisen. Familien er stadig på flukt, og flytter fra nord til sør.
Far er sjelden hjemme, og når han er borte har familien det best. Da er de trygge. Av og til tar far med seg kompiser hjem, drikkekompiser. Så lenge de er der er det trygt, men når de går hjem tar de med seg den hyggelige pappa'n. Bare to uker etter lillebrorens fødsel voldtar faren moren.
Terje starter på skolen i Eidsvågen, og har for første gang et lykkelig liv og en venn. Selvsagt varer det bare en uke. Da flytter de til Nord-Norge, og fra nå av er Terje mobbeofferet. Både av foreldre, sambygdinger, elever og lærere. Han blir steinet, kledd naken og hånet. Etter noen år i Nord går turen til Lærdal, og nye år med platina. Han blir stemplet evneveik, og lærer aldri å lese eller skrive.
Han fullfører aldri grunnskolen, men kan "skryte" på seg skolegang på et utallige skoler. Ingen griper inn, ingen bryr seg og Terje gir selv opp. Men drømmen om å bli sjømann forsvinner aldri. I fem år er han på sjøen, han starter å drikke allerede som 11 åring. Alle regner med at han vil ende opp som faren. Men 20 år gammel møter han Jesus, og veien til et rettferdig liv starter.
Han tar opp kampen mot de som har sviktet, og de fleste fraskriver seg ansvaret. Han er ikke registrert som elev ved alle skoler en gang! Heldigvis har han fått erstatning, men ikke alle unskyldninger han burde ha fått....
I dag kan han både lese og skrive, han har hatt eget malerfirma. Tatt mesterverk og artium, og er vikarlærer!
En sterk historie om å overleve uten røtter, måtte dette være en skriftlig pisk til de som har feilet og en påminnelse slik at dette aldri skjer igjen!
2 kommentarer:
Dette er nok en sterk bok, fra virkeligheten. Mange tøffe oppvekstmiljøer finnes, og utrolig nok blir det bra mennesker av de fleste trass i dette.
Den er kjempesterk! Jeg blir så provosert når jeg leser alle som har unngått å gjøre noe, alle som har gått med skylapper, og kanskje aller mest provosert når jeg leser at blant annet Lærdal ikke sier unnskyld en gang! Skammelig!
Legg inn en kommentar