onsdag 6. juli 2011

vente, blinke - gunnhild øyehaug



Tittel : Vente, blinke - eit perfekt bilete av eit personleg indre
Forfatter: Gunnhild Øyehaug
Utgtt av Kolon i 2008
Sidetall : ca 270

Da var boken endelig over! Skal være veldig ærlig, dette var nok ikke den mest lettleste boken. Hodet må være med hele tiden for å henge med. Men historiene er fantastisk! For det er ikke bare en hovedhistorie vi følger i boken.

Her blir vi kjent med Sigrid, litteraturstudenten som faller for forfatter Kåre, bokstavelig talt. Vi møter litteraturstudent Viggo, som har mistet gulltannen sin og som fire år senere blir funnet i en fiskemage av fjortisjenta Elida som drømmer om å kysse Viggo.
Vi møter Linnea som er i København for å finne locations til sin påtenkte film, der håper hun også på å møte sin store kjærlighet Gôran som hun har hatt et forhold til for 2 år siden. Han er litteraturprofessor, svensk og gift. Vi møter Trine, preformancekunstner med melkespreng.

Vi møter også flere mennesker, og historiene er veldig interessange. Men med så mange historier, så blir det vanskelig å følge med. Jeg kunne tenkt meg en bok til hver historie!

Ellers digger jeg alle obeservasjonene Øyehaug har gjort, og all informasjonen man får med seg av å lese. Hun får med alt, ned i minste detalj, ting jeg ALDRI hadde tenkt på! Av og til er det pinlig flaut, andre ganger kjempekomisk! Jeg har nok både rødmet og humret gjennom boken!

Øyehaug skriver også på nynorsk, noe jeg synes er  fantastisk å lese. Nynorsk klinger bedre skriftlig!

Boken anbefales, men ikke for enhver leser! Man må også ha god tid, for dette er ikke en bok man fullfører på senga! (sett vekk fra at jeg MÅTTE gjøre det i går kveld da jeg tidligere på dagen møtte forfatterens foreldre)

2 kommentarer:

Lena sa...

Jeg elsker måten hun skisserer opp kulissene, fortellerteknikken, skildringene, historiene. Sukk.. Jeg har fått med meg at veldig mange er litt enten/eller på denne, og jeg synes den er fantastisk. Hahaha, synes jeg ser deg sprenglese den;) Gunnhild og en av bestevenninnene mine var faktisk vinnerne av en diktkonkurranse på barneskolen.

Ingaplinga sa...

ja, rart det der. enkelte bøker er bare vanskelig å fullføre... holdt nesten på å legge den fra meg, men da sigrid og kåre møttes måtte jeg bare lese videre. men det var ingen bok man kunne lese på sengekanten! hodet måtte være konsentrert!!!

litt morsomt at de kom innom akkurat nå, møter de hver sommer, men hadde ikke tenkt over det før jeg skulle ta matpause rett etterpå, og da lå boka i veska! måtte nesten fullføre da... hahaha