HVERT år starter jeg sommerferien med sykdom. Det være seg papegøyesyken, lungebetennelse, bronkitt, streptokokker eller klamydia i halsen.... Føler at dette har blitt en standard, på slutten av skoleåret hangler jeg, presser meg og når ferien endelig trår i kraft, da går hele forbanna imunforsvaret ad undas...
I år har jeg klart det igjen, tett i pappen og nesen, feber og hete, vond hals, hoste og surkling i brystet. Tungpustet av å tenke på å gå over 50 meter... Etter tre uker med lite pust tok jeg turen til legen i dag, og hva konkluderte han med? Jo; BRONKITT! Han ville i tillegg ta noen pusteprøver av meg, siden jeg ikke følte meg så mye syk utenom den forbanna pusten og mangler på oksygen.
Pusteprøver tok jeg, både med og uten medisin. Digitalisert pusting, og en fantastisk helsesøster som heia meg i mål hver gang brystet peip og jeg var tom. "Pust til du nesten svime" var beskjeden jeg fikk, og den tok jeg. Flaksen var at pusten min var så dårlig at da jeg kom inn til legen igjen, så trodde han at jeg hadde astma. Han startet å se tilbake i historien min, og fant vel ut at det nok ikke var usansynlig når jeg allerede en gang på 90-tallet hadde problemer og brukte "pustemaskin" for å kartelegge problemene... Noe jeg ALDRI fullførte... Etter å ha sett bakeover i historien, og at problemet er størst om våren var det på ny igjen med nye blodprøver for noe han også tror kan være allergi, bjørkeallergi.
Så da for vi se hvor syk vi blir til slutt, eller om det bare er hypokondri. Tror vel helst selv på det siste... Synes alt blir temmelig komisk! Fortjener ingen sympati, for hadde jeg orket å ta alt seriøst før så hadde jeg vært frisk som en fisk for lenge siden! Flaks at jeg har ferie, og være syk i ferien!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar