søndag 27. oktober 2013

"Hun ville jo ikke dø" historien om Ragnhild - Siren Henschien




Originaltittel: "hun ville jo ikke dø" historien om Ragnhild
Forfatter: Siren Henschien 
Utgitt av Cappelen Damm i 2012 
Sidetall: 180(inkludert kilder) 
Målform: bokmål 

Mitt hjerte blør! 

Har helt siden denne saken ble offentliggjort i media fulgt ekstra med. En 15 år gammel jente som dør av en overdose, som en 32 år gammel tobarnsmor setter... Tragisk, men dessverre sant... 
Rusproblematikk er noe som opptar meg, nok fordi jeg har hatt det nært på livet mitt flere ganger. Jeg er opptatt av at de blir sett på som mennesker, og blir behandlet med verdighet. Det ligger som regel en trist historie i bunnen... Akkurat som hos Ragnhild! 

I boken blir vi kjent med Ragnhilds historie, fra foreldrene møtes på en avrusningsklinikk. Det går 12 år før Ragnhild blir født, og livet er egentlig ganske bra frem til søskene kommer. Foreldrene får ikke endene til å møtes, og havner "utpå" igjen. I tillegg til rus opplever Ragnhild krangling og vold mellom foreldrene. Veslevoksne Ragnhild tar på seg mer og mer ansvar, og er med på å skjule familiens forfall. Til tross for at 10 år gamle Ragnhild må tilkalle politiet fordi far slår mor skjer det ikke noe... Ingen sjekker foreldrenes problematiske fortid, ingen tror at rike forstadsforeldre skal slite.... 

Alt skjærer seg når Ragnhild og søskene blir hentet av barnevernet. Foreldrene har da flyttet fra hverandre. Ragnhild bor hos pappa, og søskene hos mamma. Ragnhild må bytte skole. Hun har allerede flørtet med alkohol og hasj, og veien lengre ned i gørra er kort. 

I boken møter vi Maria, bestevenninnen. Karen, Marias mor. Betty, tante og gudmor, og andre med. Vi får også lese utdrag fra Ragnhilds dagbok. Boken ble slukt på et par timer, men jeg har trengt litt bearbeiding. Jeg er fly forbanna på foreldrene, på skolene hun gikk på, på barnevernet, på institusjonene hun bodde på, på politiet.... Ja, egentlig på alle rundt henne. Hvorfor fikk ikke hun den hjelpen hun fortjente...? 

Det som skremmer meg mest er at hun nok ikke er den eneste.... 

Ingen kommentarer: