Forfatter: vanessa diffenbaugh, oversatt til norsk av en medlem av Norsk Oversetterforening
Utgitt av H. Aschehoug & co i 2012
Sidetall: 337
Målform: bokmål
Blomstrenes språk handler om Victoria og hennes liv som fosterhjem/barnehjemsbarn. I tiden frem til hun var 10 år flyttet hun mellom ulike fosterhjem, etter en episode i det siste fosterhjemmet endte hun opp på barnehjem. Vi blir "kjent" med Victoria i det hun skal til å flytte ut, hun er 18 år (tror barnevernskuratoren, de har tross alt ingen fødselattest).
Victoria har i hele livet hatt problem med nærhet, og det å knytte seg til mennesker. Hun er redd for å elske, og å bli elsket aller mest.
Det åndelig voksen går ikke som planlagt, og Victoria ender opp med å bo i sin egen hemmelige hage i en offentlig park. Det eneste Victoria klarer å vise kjærlighet til er blomster. For å overleve søker Victoria jobb hos Renata, blomsterhandleren. Renata ser kjapt talentet til Victoria, og V får bare mer og mer arbeid og ansvar.
På blomstermarkedet en morgen møter de en gutt som setter ut Victoria. V og denne gutten veksler blomster før de møtes. V tiltrekkes, men er samtidig livredd da dette vil bringe henne tilbake til fortiden OG nærhet/kjærlighet.
Hele boken er bygget opp på blomstenes betydning, og jeg har lært mye! En spennende måte å skrive en bok, og veldig fascinerende. Jeg har bare villet lese videre de to-tre dagene jeg har holdt på med boken. Boken følger to historier, Victoria i nåtiden og Victoria i fortiden. Det er annet hvert kapittel med historiene. Jeg er redd for å røpe for mye, men må si at historien er en sånn "typiskhistorie", men likevel så fanget den meg. Veldig OK sommerlitteratur!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar