ulvehjerte - naas og lilleeng

denne boken har jeg fått tilsendt fra
cappelen damm i regi av deres bokbloggturné.
i går var det askeladden som vurderte boken,
og i morgen sendes stafettpinnen over til predikeren. 

Originaltittel: Apefjes 2 - Ulvehjerte 
Forfatter: Tor Erling Naas og Sigbjørn Lilleeng 
Utgitt på Cappelen Damm i 2013
Sider: 228
Målform: bokmål 

endelig fikk jeg lese fortsettelsen på apefjes som jeg anmeldte i fjor. det var garantert den beste ungdomsboka jeg leste i fjor, og hadde virkelig sett frem til å lese oppfølgeren. det virket som en evighet til den nye skulle komme ut, men nå er den lest på få dager. har vært litt av et makkverk å få tak i boken også, den ble nesten sendt tilbake av dumme-dumme posten, men det kan jeg klage mer over på twitter og ikke her. for dette innlegget skal handle om ulvehjerte! 

i forrige bok ble vi kjent med martin, eller miro... han bodde sammen med moren sin, og hun fryktet konstant noe, men martin fikk aldri vite hva. martin selv hadde vansker med å tilpasse seg, og når han endelig kom inn i en ny vennegjeng brukte det å være tid for å flytte. for å slå vekk alenetid hadde han fått seg en hobby, tagging. hans varemerke var apefjes, på de mest sinnsyke stedene. der man skulle tro at ingen kom til. 

mot slutten av boken fikk martin vite at hans egentlige navn var miro, og at han var et resultat av farens forskninger, og derfor hadde en del av apens egenskaper. faren ble senere drept, og nå var bestefaren ute etter martin. 

ulvehjerte starter med at martin har lagt alteregoet apefjes bort, han har kuttet ut taggingen og skal konsentrere seg om skolen. da det plutselig dukker opp skjeve apefjes i sentrum blir han stresset. er det han selv som drar ut, eller er det noen andre som prøver å ødelegge apefjes' rykte? martin blir stresset, og etter en leirskoletur(der han merker at han kan kommunisere med ulver) ender han opp i taggemiljøet igjen. men han kommer seg ikke så veldig langt... 

jeg vil ikke si mer enn at boken inneholder både spenning, litt forelskelse, vennskap og politi. 

og selvsagt kommer vi ikke til bunns i denne boken heller! må nok vente i spenning ett år til! 

synes nok ikke denne boken var like catchy som den forrige, det kan være at det tok litt tid for meg å huske tilbake hva som hendte i forrige bok, var noen av personene jeg hadde kortslutning på. i tillegg så hadde ikke boken helt den samme driven. men jeg ville nok ha anbefalt den uansett, og litt av grunnen er min store facinasjon for blandingen av tegneserie og tekst. 

i morgen skal boken med i skoleveska, har allerede lovet en elev at han skal få låne den. han var like spent som meg på oppfølgeren!