Original tittel: Plutselig høre noen åpne en dør
Forfatter: Trude Marsten
Utgiitt av forlaget oktober i 2000
Sidetall: 256
Målform: Bokmål
dette var en bok jeg faktisk aldri hadde planlagt å lese, den kom bare med en feiltagelse med i bunken jeg hentet på biblioteket her for litt siden. angrer ikke på det, selv om det er en av de mest psyke bøkene jeg har lest på lenge.
er vel feil å si at dette er en fin bok, men det er en veldig spennende bok. boken handler om "jeg" som er en forholdsvis ung kvinne som skriver på hovedoppgaven sin. hun bor sammen med barnet sitt sara 4 år.
fortelleren går virkelig inn i rollen sin, og som ofest ser jeg for meg at dette er en sann historie, men så kommer jeg på at det ikke går an å være så syk, men så tenker jeg igjen, jo, det kan faktisk være... boken er veldig troverdig, samtidlig som den ikke er det...
jeg blir aldri helt klok, men forfatteren er flink til å få frem psyke sider ved mennesket det er uten tvil sant! det går egentlig ikke helt an å forstå det før man har lest boka.
fortelleren slites mellom det å ta vare på datteren, å skrive ferdig hovedoppgaven, som hun har valgt å fullføre før tiden, og ønsket etter å bli elsket. vi får høre om henning, pappa'n til sara. om tore, som er den eneste hun tror hun har elsket. og vi blir tatt med på forholdet med johan som utvikler seg i boken.
hun rives mellom det å ville være sammen med sara 24/7, og det å ha fri fra henne. når sara er hjemme er hun for det meste bare til bry med sine dumme spørsmål. hun ønsker at henning skal hente sara slik at hun skal få fullført oppgaven. når hun endelig er alene er konsentrasjonen manglende. hun savner sara, og hun savner en kjæreste.... det blir ALDRI bra nok for henne....
hun er over normalt opptatt av å følge "boka" når det gjelder oppdragelse. sara skal bli et tenkende og smart menneske. hun skal ikke få manipulere, selv om moren selv manipulerer henne veldig mange ganger gjennom boken.
etter å ha lest boken tenker jeg på stakkars sara, heldigvis er hun oppdiktet. sara som må gjennomgå, kanskje heller bli terrorisert, av en lettere psykiatrisk mor. hun er hos far hver onsdag, og han er snill som dagen er lang. men har selvsagt fremdeles en trekning mot saras mor, og ser derfor ikke hvor forvirret lille sara kan være. det er rett og slett vondt å lese til tider!
anbefales!
3 kommentarer:
Denne er veldig god, og grusom. Marstein får frem denne dårlige samvittigheten en forelder har. Når vi er sammen med barna får vi ofte dårlig samvittighet for jobben (eller annet), og omvendt. Bortsett fra at i denne boken er det en ekstrem utgave av dette. Det er direkte vondt å lese om hvordan Sara blir behandlet enkelte steder i boka. Marstein er fantastisk på å få frem dybdeportretter av karakterene sine. Jeg anbefaler også "Ingenting å angre på" og den nyeste "Hjem til meg".
Ble litt stressa av å tenke på denne hovedpersonens måte å være på. Ikke lett å sjonglere flere ting skjønner jeg. Hun er vel ikke 100% med, noen plasser da, slitsomt!:)Stakkar lille pia! Måtte opp på lista min, kanskje den leses en dag:)
Den anbefales virkelig, selv om den er grusom... Litt sånn grusomgod bok, jeg brukte lang tid på å lese den faktisk, men det var absolutt verdt det!
God helg til dere begge ;)
Legg inn en kommentar