pixley mapogo - tore renberg

Original tittel : Pixley Mapogo
Forfatter: Tore Renberg
Utgitt av Forlaget Oktober i 2009
Sidetall: 213


Det var der han ville være. 
Det var akkurat der han ville være. 
Blant Dagsavisens folk og den evige Frode Grytten. 


Sitatet er hentet fra boka, det handler om Jarle Klepp. Men jeg føler litt på at dette er forfatteren sitt ønske, at Tore Renberg ønsker å være en Frode Grytten. Denne gangen når han ikke opp, og jeg er veldig skuffet... 


Hadde lenge gledet meg til å lese boken. Har likt godt de tre forgående bøkene, og gledet meg til å lese "siste kapittel" i historien om Jarle Klepp som jeg har blitt så veldig gla i. Men her ble jeg over normalt skuffet...


Bokens 216 sider foregår på ca 1 døgn. Jarle Klepp er i Oslo, han er plutselig 35 år og journalist i en avis i Stavanger. Han har nå endelig fått drømmejobben; konsertreferat av reunionskonserten til The Smiths, Jarles nr.1-favorittband. 


Han møter tidlig opp, og etterhvert kommer både Helge og Hasse, og vi får introdusert voksenutgavene  av de to, egentlig ikke så stor forskjell fra ungdomsutgavene, sett bortifra et dusin med barn da. Selv om boken er 10 år frem i tid, føler jeg at det ikke er store forskjellen på noen av "hovedpersonene". 


Jarle må selvsagt veldig mye på do, men utsetter toalettbesøket i frykt for å gå glipp av en minste tone fra The Smiths. Han skal ikke gå glipp av noe, tror han. Det hele ender opp med at han knapt får med seg en tone fra hele konserten. 


Under det berømte toalettbesøket møter han på Lotte, hans datter som nå er blitt 17 år. Med seg har hun Pixley Mapogo, hennes nye mørkhudede kjærste, og mer trenger jeg vel ikke si? Er det hudfargen eller noe annet som skremmer Jarle? 


Hva skjer når Helge spyr blod? Hva er egentlig grunnen til at han og Kathrine har gått fra hverandre? 


Boken er egentlig veldig lettlest, men det er lite driv og lite som trigger min leselyst. Den vil garantert ikke sitte igjen som den o'store wowboken lest i 2011, selv om den ble en av de siste lest da.