endelig hjemme i egen leilighet etter nesten en uke i eksil hos opphavet. har vært veldig koselig å være hos dem, men er veldig enig i ordtaket; borte bra, men hjemme best!
vi var samlet hele gjengen, både julaften og i går. og i går gikk alt på trynet...
rett etter middag, den fantastiske kalkunmiddagen. så gikk strømmen... mellomstegullet ble "krakilsk" fordi han er livredd for mørket, og hulket vel og lenge. minigullet gikk rundt og pekte på storebroren og sa "aoa-aoa", og mamma på sin side startet å bekymre seg for butikken, kjølen og fryseriet.
største problem for meg var vel egentlig at jeg ikke fikk laddet mobilen min, for jeg hadde tross alt nett en liten stund... men så forsvant det også, og da var det plutselig ingen krise lenger. når alt var borte, så var det det.
bestemor på 88 ble kjørt hjem, og vi oppdaget da at campingplassen var i litt uorden, deler av vognene lå både rundtomkring i sentrum og i tunnelen...
i da våknet vi opp til null strøm, null radio, null telefondekning og et evinnelig rot... utenfor hos oss var det heldigvis bare et glass som hadde knust, det var gamleglasset på kjøkkenet, og pappa var egentlig like gla for at det var i tusen knas, da ble det enklere å bli kvitt...
da vi så ned til sentrum var alt bare trist, den nye kunstgressbanen var plutselig bare grus... campingplassen var rasert, og flere vogner lå strødd utover. noen på hodet, noen uten innhold, og noen hadde fått "skallet" sitt fordelt rundt i sentrum... masse mennesker lusket rundt, og det er noe med dette bygdedyret. noen bryr seg og vil hjelpe, andre er bare kjempe nysgjerrige og vil sanke info...
vi samlet oss rundt frokostbordet, uten kaffi, uten egg, men med levende lys! etter at vi var ferdig kom søster med familie, stakkars de hadde bare 14 grader inne, og barna gikk som små pingviner pga klesmengden... vi fikk kontrollert at veien var åpen, og satte oss i bilen kjempetidlig for å komme hjem. turen hjem tar 1,5 - 2 timer, men i dag tok den 7.....
på veien lå det mye rusk og rask, midt oppå en midtrabatt lå skroget av det som en gang har vært en trebåt, flere tak var halvveis av, massevis av trær var knekt og mye rusk hadde funnet veien mot hovedveien...
da vi endelig ankom aursnes fergekai var vi litt oppgitte over tussete lokalbefolkning som kjørte i sneglefart. men vi forsto fort grunnen... fergekaien var ødelagt, og det var krisekaien også...
for å få litt batteri på telefonen gikk vi inn, og fant ut at det var like enkelt å vente... da vi endelig kom oss på nett så vi at det kanskje ikke var så smart, og etter å ha snakket med en matros bestemte vi oss for å kjøre tilbake, fergen ville uansett ikke bli satt igang i løpet av de neste fire timene....
vel tilbake på stranda var køen lang, og enda lengre ble den... vi kjøpe mobillader til bilen, og en kanne bensin... ikke ville vi ut av den evinnelige køen, og lampen startet å lyse....
vi måtte stå over i ca en time, men når vi endelig kom med gikk det radig! hjemme var vi rundt sju, og da hadde vi også rukket å kjøpe dagens julemiddag på burger king... #shameshame...
her hjemme i ålesund er det totalt vindkaos... og jeg har lite energi til å starte å jobbe med noe stort nå som strømmen blinker og blinker. regner med å finne seng og bok snart, og så ha en effektiv hjemmedag i mårra!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar