Original tittel : Satans yngel
Forfatter: Sanne Munk Jensen
Oversatt av: Henning Hagerup
Utgitt av Cappelen Damm i 2011
Sidetall: 207
Mon tro hvordan det kommer til å bli med oss?
Sånn som det der ville vi nok aldri komme til å sitte.
Da ville det sikkert skje ett eller annet fjernt. Jeg ville blø igjennom klærne,
og Tobi ville glemme å sette på bresen på barnevogen slik at den kjørte rett ned i havnen.
Eller kanskje noen ville rekke å stanse den,
og hoderystende levere den tilbake til Tobi og tenke "dårlig far".
Og så ville jeg få dårlig samvittighet fordi jeg hadde fått barn med et sånt fjols.
Eller noen i den retning. Eller nei, enda verre;
Vi ville komme ned og sette oss med en sovende baby i arnesete under armen,
for vi hadde jo ingen barnevogn.
Og etter to timer villle det komme noen en halv time om gangen,
maksimum, og spørre om den lille ikke burde hatt på seg en liten lur?
Men på det tidspunktet ville vi vært så fulle at vi ville vært helt likeglade
og bare svare noe frekt tull tilbake.
Sånn som det der ville vi nok aldri komme til å sitte.
Da ville det sikkert skje ett eller annet fjernt. Jeg ville blø igjennom klærne,
og Tobi ville glemme å sette på bresen på barnevogen slik at den kjørte rett ned i havnen.
Eller kanskje noen ville rekke å stanse den,
og hoderystende levere den tilbake til Tobi og tenke "dårlig far".
Og så ville jeg få dårlig samvittighet fordi jeg hadde fått barn med et sånt fjols.
Eller noen i den retning. Eller nei, enda verre;
Vi ville komme ned og sette oss med en sovende baby i arnesete under armen,
for vi hadde jo ingen barnevogn.
Og etter to timer villle det komme noen en halv time om gangen,
maksimum, og spørre om den lille ikke burde hatt på seg en liten lur?
Men på det tidspunktet ville vi vært så fulle at vi ville vært helt likeglade
og bare svare noe frekt tull tilbake.
fantastisk galt, og en sånn tankegang jeg tror jeg hadde hatt om jeg hadde vært gravid!
Alma og Tobi er studenter og kjærster, de er venner med Trina og Nicholas. Trina og Nicholas er gravide, og den dagen de får lille Elias finner Alma ut at hun er gravid. Dette proklamerer Tobi under første barselsvisitt, og hormonelle-Trina blir bare enda mer deprimert, det er jo hennes dag!
Den hormonelle pulsen dunker gjennom hele boken, både i svangerskapet, under fødselen og etter fødselen. den tikker som en bombe, og man kan aldri vite hva som er rett og galt. det som var rett i det ene sekundet, blir totalt feil i det andre. stakkars Nicholas og Tobi.
Men er det synd på Tobi? Det var jo tross alt han som mente at det var smart å bli gravide, Alma fryktet vel mest å bli en like håpløs forelder som hun selv hadde i oppveksten. Når Tobi googler og finner Almas bortglemte far blir det ikke noe bedre...
Jeg har lett godt og høyt flere ganger, og denne boken understreker at det er en god grunn til at jeg velger å ikke få barn!
Boken er delt i tre deler, og går veldig fort å lese!
Perfekt for sommer og strand, eller for høstferien som starter i morgen eller bare for kos i høstmørket! Anbefales!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar