en mor ved navn wanda - paal-andré grinderud

Tittel : En mor ved navn Wanda
Forfatter: Paal-André Grinderud
Utgitt av Cappelen Damm  i 2011
Sidetall: 164

tidlig på nittitallet gjorde denne mannen stort inntrykk på meg, til tross for min unge alder da. han holdt foredrag om å vokse opp med uten pappa, og med en mamma som var alkoholiker. etter foredraget måtte jeg lese boka hans "alene nå igjen". etter dette har jeg alltid vært obs på hans navn i media, og nå var det kommet en ny bok. det er mange år siden jeg las alene nå igjen for siste gang, og i dag angrer jeg på at jeg ikke leste den for å friske opp før jeg startet med denne boken, paal-andrés siste bok.

i denne boken møter vi paal-andré som voksen, men psykiske problemer og en stor fasinasjon for å vaske klær, akkurat som moren. minnene om moren holder igjen, og gjør det vanskelig for han å leve livet. vi får også tilbakeblikk til fortiden, da moren levde og han var sykelig opptatt av at det skulle se perfekt ut på utsiden. han elsker moren over alt, lager glansbilder av henne og må nå forsone seg med fortiden for å kunne gå videre.

etter at faren dør i en alder av 49, utvilkler de dårlige drikkevanene til mor wanda seg, og hun blir heltidsalkoholiker. heldigvis hoder hun det innenfor husets fire dører, men alle vet om det. paal-andré gjør alt han kan for å skjule morens dårlige vaner. han vasker, rydder, pleier og blir brått veldig voksen i en alder av 10 år. mor dagmar, mormor, er også alkoholiker. i tillegg består familien av storebror tom, som er mye eldre og har flyttet ut, og av tvillingsøster mette, som også blir alkoholiker etterhvert.

i lille mjøndalen kjenner alle til alle, og alle vet alt om alle, tror de. sladder preger hverdagen, og alle synes synd på lille farløse paal-andré. han søker trøst i jesus, og møter en engel som passer på han. de møtes i kottet under trappen, der det er varmt og godt.

det er litt vanskelig å skrive om boka, fordi jeg ikke klarer å se den alene, men som en del av hele personen. jeg får vondt i hjertet mitt av å lese de grusome historiene, og jeg blir veldig nysgjerrig og vil vite alt. jeg ser på dette som god, men trist, læring. men jeg angrer på at jeg ikke leste de andre bøkene på ny før jeg tok fatt på denne, tror jeg hadde fått mye mer ut av den da!