tirsdag 22. februar 2011

Vondt innvendig i dag...

I dag er det en sånn dag der jeg smiler utenpå, men inni har jeg det bare dritt...

Liker egentlig ikke å snakke så mye på slike dager, fordi tårene lett flommer over.
Jeg er ekstremt god på å trigge tankene mine...


Heldigvis er det få triste dager som denne i løpet av et år, og jeg er FULLT klar over hva som har trigget frem denne følelsen som har blomstret ekstremt i dag...

Fant en liten bok med fine små meldinger på loftet. Meldinger fra et "annet liv". Det var ikke meldingene som rystet mitt indre, det var bare tanken på innholdet. At jeg først nå forsto meningen med innholdet, og at jeg ikke helt forsto det da jeg burde ha forstått det...

Jeg var alt for ung og naiv, og forsto ikke hva ekte følelser var. I dag vet jeg heldigvis å sette pris på tilbakemeldinger som jeg fikk da... I dag vet jeg å verdsette flotte tilbakemeldinger. I dag drar jeg nytte av å få positiv tilbakemelding, det gjorde jeg ikke da...

Jeg er heldigvis så oppegående at jeg ikke ser på livet som har gått som "hva kunne ha skjedd dersom bla-bla-bla", men jeg klarer ikke å la være å se det triste i hele opplegget... Mitt liv har eskalert og utviklet seg stort på de siste fem årene, dessverre gikk det ikke like bra med deg... Det nærmer seg femårsdagen for første møte, og det er kjempevondt...

Hadde jeg kunne hjulpet deg like masse videre, som du gjorde med meg. DA hadde jeg sluppet de triste tårene jeg sitter med i øyenkroken i dag. Da hadde jeg sluppet å tenke, uten å klare å sette ord på ting jeg ikke har sjans til å forklare for noen andre... Jeg regner med at du har det mye bedre der du er i dag, men jeg klarer ikke å slå av meg den egoistiske tanken om at jeg gjerne skulle hatt deg levende i livet mitt ennå... Nå er det for sent, dessverre...

Jeg har det veldig godt i dag, og jeg vet at du likte at jeg hadde det bra. Jeg har det mer eller mindre perfekt, og det gjør at det blir enda mer trist. Det å tenke på at jeg har fått det så bra, på grunn av alt du gjorde...

Slutter nå før det blir en stri elv her. Uferdig, uredigert og rett fra hjertet... En dag skal jeg skrive en fantastisk bok, om å kjempe... men hvilke kamp, min eller din, det er jeg usikker på...