Bloggtørke, eller har jeg fått meg et liv...?

Blir lite blogging for tiden, litt fordi jeg ikke gidder, litt fordi jeg sjelden er på pc'n etter å ha investert i fantastisk android-telefon men aller mest fordi det er 1001 andre ting som skjer i livet mitt for tiden.

Akkurat nå roer jeg ned kroppen på senga. Er alenemor i helga, for mine to flotte stebarn. Mannen er på seminar, og vi har jentehelg noe som alltid er koselig, selv om det også er slitsomt i det å ha være opplagt-tilgjengelig-oppfinnsom-underholdende. Men det å få være sammen med jentene veier opp for alle mine "bekymringer"! Skal nok ikke klage så stort uansett, for i dag sov de til 11:30, og jeg hadde STOR egotid fra 07:00 og frem til de sto opp! De er også så voksne og ansvarsfulle at de ikke krever stort, men så er jeg jo en hønemor også da...

For utenom denne helgen så går livet i 100 i hverdagen også. Jobb - hjem - sove. Har vært mye på farten de siste ukene, overnattingstur med elevene, barnedåp for tantebarn, utflyttingshelg og bursdagsfest for milla mi og i tilegg har det vært sanke-krefter-helg i hjemmet. Vi bor for tiden på en skikkelig bygningsplass, og gubben er knallflink på ettermiddagene til å snikre og hamre... Får dårlig samvittighet i at jeg er dønn dritelendig som snikker og generelt som handywoman... Holder meg til husvask, klesvask og småputring, og lover at det er mer enn nok å holde på med! Forrige helg vasket jeg 11 maskiner med klær, og da var det faktisk ikke tomt i kurven!

Mye action er det på jobb også, planer - møter - oppfølging - nye læreverk å sette seg inn i - nye elever å bli kjent med - nye mennesker å samarbeide med og karaktergrunnlag som kverner i barken. Har i tre år hatt undervisning på mellomtrinnet, der man slipper å sette karakterer. Nå skal det settes en karakter i alt, både fag, oppførsel og orden. Jeg er, som alle lærere burde være, veldig opptatt av at karakterene skal være mest mulig rettferdige. Jeg liker å ha godt nok grunnlag, bli kjent med elevene, se hvem som jobber, hvem som trenger litt ekstra hjelp her og der. Både faglig, sosialt og emosjonelt.

Det å være lærer virker som himmelen for veldig mange, jobb fra 8 - 14, fri i helger og lange ferier. Men sånn er virkelig ikke lærerhverdagen. Man tar med seg jobben hjem, man tenker på både fag og elever og samarbeid med kolleger til langt uti nattetimene. Man grubler på om man får tid til å snakke med alle, se alle, la de kjenne at de faktisk er en del av skolehverdagen. Hadde døgnet bare hatt litt flere timer!

Jeg angrer ikke på valget av yrke, selv om jeg nok ikke hadde valgt denne veien i dag hadde jeg skulle velge på ny. Dette slår meg av og til; er jeg på rett hylle i livet? Er det dette jeg skal gjøre resten av livet?

Drømmen om å skrive er sterk som fy, flere ideer sviver rundt i hodet. Men så kommer det til tiden da... Skal man gjøre noe, så vil jeg gjerne gjøre det skikkelig! Og hvordan få tid til å skrive en hel bok når man ikke har tid og ork til å skrive et blogginnlegg uten korrekturlesing en gang....?

Gi meg noen flere timer i døgnet, litt mindre bekymringer, en hushjelp, en mac og en dose kjærleik og fritid til de som jeg er aller mest gla i!! Gi meg tid til å være sammen med de rundt meg som inspirerer meg, de som gir meg glede og latter! Jeg trenger virkelig det!

Det er nå fire uker til høstferien, da skal jeg kanskje ha litt tid til overs...? Men så sjekker jeg almanakken min, og der har dagene startet å fylle seg opp... To dager med legeting, og jeg som HATER alt av hvitkledde mennesker! Så skal jeg være den pliktoppfyllende datteren som hjelper mine fantastiske foreldre med butikken slik at de får noen dager fri. Det har de jo ikke hatt siden før mai en gang... Så gikk plutselig den ferien ispedd retting av noen stiler.

Takk og lov for at det da snart er juleferie, bare med mange prøver og stiler og karaktersettinger og foreldresamaler! Takk gud for at jeg har en samboer som holder ut mitt liv, to søte stebarn som tåler at jeg til tider kan være veldig fjern, søte venner som holder ut med at jeg aldri har tid til å være sammen med dem. Foreldre, søstre og nydelige tantebarn som jeg aldri får vært skikkelig sammen med. Før jeg vet ordet av det er de konfirmert og skal komme til dadda på fest!

Flaks at jeg ikke skal bli en dag gamlere enn det jeg er i dag!
Flaks at jeg skal gi ut min bok når jeg ennå er 30 år, selv om jeg ennå ikke har funnet hvilke målgruppe den skal være til....
Flaks at jeg skal prøve å lære meg litt spikertriks nå når det nye kjøkkenet skal opp.
Flaks at jeg er den jeg er. Heldig, men likevel veldig travelt opptatt...

Flaks at jeg ble den jeg er, selv om jeg ofte drømmer meg bort i andres verden!