1 uke igjen i de happye 20-åra...

... eller er de så veldig happye...?

Har startet så smått med litt angst... 30 år? Fytti altså, DA er du gammel! og det er faktisk bare du som kan bli 30 år, jeg blir det ALDRI! Iallefall ikke før om en uke...

For fire år siden var denne dagen LANGT LANGT LANGT borte. Det var bare oldiser som var 30 år. Må vel bare innrømme at livet  mitt har endret seg drastisk de siste fire årene, og jeg må vel bare innse at jeg også har endret meg mye.

Tror de største endringene i mitt liv, sett bort fra spebarnsperioden, har vært de siste ti årene. Jeg har lært meg selv å kjenne, jeg er meg selv og ikke det alle andre forventer at jeg skal være. Jeg bryr meg langt ifra så mye om hva andre mener. Jeg har finne meg selv, og på en måte dessverre mistet en del av mitt gamle jeg. Dessverre fordi det inneholder mange mennesker jeg gjerne skulle ha hatt i mitt hverdagsliv, men dette er vel en helt vanlig konsekvens av å bli voksen og bygge seg et eget hjem.

Som tjueåring hadde jeg planer som jeg i dag ler høyt av. Selvsagt vil jeg i dag også bo på aker brygge og drikke rødvin til frokost, men jeg er mer realistisk og ser at det livet ikke ville gitt meg så veldig mye som mitt liv i dag gjør!

Den siste uka i tjueårene skal jeg leve til fulle; foreldremøte med min nye klasse, aktivitetsdag med min nye klasse, en hel del med rettearbeid og organisering frem mot neste års arbeid, litt husarbeid men først og fremst en koselig jentehelg med samboerens søte jenter på 10 og 13 år. Husker da jeg kom inn i deres liv, da var de begge små barn! Jeg må vel bare innse at det ikke bare er alle rundt meg som blir eldre, men at jeg også blir det.

... sukk ....