lørdag 23. januar 2010

Lørdagskveld dått kåmm

Dagen i dag har vært fantastisk rolig. Sto opp, dusja og kura håret for så å laffe til sentrum og timer på cafe med gode venner og sløving. Fantastisk!

Nå sitter jeg hjemme alene, har sendt ut min kjære til et vennepar nedi veien. Jeg foretrakk sofa, peiskos, pepsi max i glasset, pc'n i fanget og sex og singelliv - the movie på tv'n. Fantastisk! Enkelte dager er det godt å bare gå i ego-dvale!

Jeg har sittet å lest gjennom mitt lille msn-space i kveld, og mange minner kommer opp, på godt og vondt. Jeg ler en del, og tenker tilbake på ALT jeg har opplevd de siste fem årene. Det har virkelig vært MYE som har hendt i mitt liv!

Tankene mine i kveld har spesielt gått til min sjelevenn som ikke lenger er her blant oss. Jeg har det siste året malt bildet rosenrødt. Men etter å ha lest spacen min innser jeg at jeg selv var totalt ødelagt en stund... Det ble for mye, for mye å holde orden på, for mye å bekymre seg over. Jeg ser i dag at jeg har vokst mye på bekymringene, og vil aldri i verden ha vært foruten dem. Men der og da var det ufattelig tungt! Jeg ser i dag at jeg hadde aldri i verden vært den personen jeg er i dag uten de erfaringene jeg gjorde da. Jeg har fått MANGE nye verdier.

Det er vanvittig tungt å kjempe for et skip som har gått ned for lenge siden. Psyksiske problemer er noe jeg har blitt særs opptatt av etter dette. Det å innse at innenfor husets fire vegger så kan det være helt annet enn på den pene ytre siden. Jeg har sett at det kan være vanvittig tungt å kjempe for noe man har gitt opp for lenge siden. Jeg har gitt opp det å redde verden, for det går ikke an å redde noe som allerede har sunket... Det er forferdelig trist at livet er sånn, men man kan ikke la være å innse realitetene. Det er da livet går på tverke!

Jeg kjenner at jeg setter mer pris på livet mitt slik jeg har det i dag. Bekymringene er på et helt annet plan. Jeg vet hva jeg har å komme hjem til, jeg har et hjem, jeg har en jeg se spesielt gla i, jeg har både mamma og pappa og små fantastiske tantebarn. Jeg har en koselig jobb, selv om den av og til kan være travel, så har jeg faktisk en jobb å gå til! Det er det ikke alle som har!

Mitt lille hjertesukk på en lørdagskveld er tomt nå. Jeg vil bare trekke teppet lengre opp, legge bort pc'n og nyte mitt glass med pepsi max. For fem år siden hadde det vært HELT uhørt at jeg satt hjemme alene en lørdagskveld. I dag nyter jeg det, og så gleder jeg meg til min kjære skal komme hjem. Jeg gleder meg til vi skal dra til Thailand om 6 dager, og jeg gleder meg til å oppleve noe helt annet enn hverdagen sammen med han. Det er trygt og godt, og jeg kjenner at tanken ikke skremmer meg, heller gleder meg!

Kanskje er det fordi jeg snart er uggegammel, 30 års dagen nærmer seg med raske skritt, og jeg er nok ikke så redd for det heller lenger!

Takk gud for det, og god natt!

Ingen kommentarer: