morsdag my as...

virker nok litt bitter nå, men jeg er ikke det altså!

har hatt en flott dag sammen med bonusbarn og mann. vi har baket cupcakes mødrene + bestemor, pyntet og ryddet rundt. leverte de, og så var det egotid for meg og mannen. ingenting er vel bedre da enn å ta søndagsmiddagen ute?

angrer nesten litt allerede...

middagen skulle vi ta på egon, men jaggu sa jeg fullt! først sto vi i kø i en evighet, det første som møtte oss var to penere kledd jenter som hadde kapitulert på dørmatten rett innenfor døren. uten foreldre og med en gassballong.... der lå de og rullet.

da vi endelig fikk tilvist bord, midt mellom familier som sikkert feiret mamma fikk jeg en følelse av "puh, flaks at jeg ikke har barn..."  det var rett og slett kjempeslitsomt! fedre som skulle ordne opp for mødre, mødre som ikke klarte helt å slippe kontrollen og barn som var kjempelei av å oppføre seg ved bordet. grrrrr... kjenner jeg blir kvalm av hele settingen! trangt - klamt - bråk og mas.

kanskje bør den snille pappa'n skjemme ut mamma'n med ferdig middag oftere, slik at barna lærer seg å oppføre seg når man går ut? ellers har jeg en ide; pappa, start å lag mat hjemme!