... dag 3 ...

 

jeg velger å ikke legge ut ekte bilde av andre, da jeg ikke vil ha ansvaret for noe jeg kanskje ikke har kontroll over. 

men ord kan vel være like bra?

jeg har mange venner, men få venner som jeg engasjerer mye av livet mitt til!

min aller beste venn er uten tvil min kjærest, han kjenner meg aller aller best på godt og vondt, og vet absolutt alt om meg, utenom litt fra fortiden som singel da... men sånn må det vel bare være??? 

min barndommsvenninne L har fulgt meg fra tidlig barndomsår, vi har gått i barnehage sammen, vi har gått på barne-, ungdom-, vidergående- og høyskole sammen, og i samme klasse alle årene! Det vil vel si at i mer eller mindre har hatt daglig kontakt 3-4 års alderen i barnehagen frem til vi var 22-23 år. i dag har vi dessverre ikke like heftig kontakt, men når vi møtes så er det liksom ikke kleint! 

min studievenninne C traff jeg i volda, og i begynnelsen var det nok ikke kjærlighet. vi er litt for like til at vi nok kunne elske hverandre fra første dag av. men jaggu ti om jeg er gla i denne fantastiske skapningen i dag! vi har mange gode minner, på godt og morsomt, flotte og mindre flotte erfaringer og enda mer latter! hadde alle kjent til alle våre hemmeligheter hadde vi dødd av skam, emigrert og fått færre mennesker rundt oss! ser dessverre ikke henne så ofte heller, men når vi møtes føles det likevel som veldig naturlig! 

C og L og meg var en veldig "trekant" i studietiden, og gjorde mye morsomt, på godt og vondt!

min kollegavenn E er nok den som jeg har mest kontakt med til daglig av jentevennene. vi har utviklet et veldig nært vennskap, både på jobb og fritid. hun er nok den som kjenner meg som voksne-plinga best, den plinga'n som tar ansvar og ikke bare leter etter det morsomme! vi er nok egentlig to motpoler, som trekkes mot hverandre! E som ansvarsfull og voksen, jeg som crazy og impulsiv. sammen har vi påvirket hverandre slik at vi nå er en go'blanding sammen! 

min vennepar-venn P er også en jente jeg omgås masse og liker kjempegodt! hun har et hjerte av gull, og jeg er kjempegla jeg ble kjent med henne! husker første møte der jeg var kjemperedd for hva som ville skje, dette var tross alt mannens venninne! men det tok kort tid før vi ble venner, og jeg er utrolig gla for å ha henne i min innerste krets! 

i tillegg må jeg nevne mine to små søte søstre, som ofte fungerer like masse som venninne! de er fantastiske, selv om jeg av og til kan være irritert på søskens vis! i tillegg så har de jo også gitt meg mine fem fantastiske tantebarn som jeg elsker over ALT på jord... 

min sjelevenn nr. 1 Ø døde for snart to år siden. han var også en blant de innerste, og jeg regner han som en bestevenn selv om han ikke er her lenger... forholdet startet med pang som kjærster, og endte opp som vennskap og noe som ikke kan settes ord på... en fantastisk flott mann som ikke fikk oppleve alt han hadde fortjent! godheten selv. takk for at du fikk meg til å se meg selv