Slumring...

Liker ikke å våkne av vekerklokka. Hater det vel egentlig, selv om jeg hater å bruke ordet hate...
I teorien har jeg heller ingen vekkerklokke, men min nye mobiltelefon som brøler ut pip-pip-pip hvert tredje minutt... Mobilen er også så ny at jeg ikke har lært meg å skru av vekkerklokka halvt sovende sånn som jeg kunne på den gamle... Flaks sier noen, jeg mener at det definitivt er uflaks!

Bildet er lånt fra www.designerlife.no, kanskje en vekkerklokke som dette hadde gjort morgenen mer koselig?

I min drømmeverden skulle morgenen startet sånn 9-10, for så å starte på jobb klokka 11-12. Da hadde jeg sluppet stresset om morgenen, samt ikke vært grisekvalm av å spise frokost! Jeg kunne fått tid til å rette bort alle krøllene på hodet, og jeg hadde hatt tid til å legge mer sminke enn høyst nødvendig ett lag maskara og litt rouge...

Men min drømmeverden er dessverre bare en drøm... Kjenner meg så godt at jeg vet at jeg LETT hadde slumret meg videre i drømmeland om dagen startet litt senere, så det får bli med drømmen! Kan iallefall kose meg over at jeg en gang hadde problem med å stå opp FØR 12, så det skal vel være litt håp for meg i at jeg en gang før pensjonistalder vil kunne stå opp før sju og føle meg fresh og opplagt!