E e dårlig på å kjede me, kjempedårlig faktisk!
Treng folk - liv og uro rundt meg, nesten alltid. E kje skapt til einsemd!
Har no sitte oppe i snart to tima, uten å snakke særlig me nokken, uten å ha særlig lyd rundt me, å e kribla i kroppen.... KA SKAL E FINNE PÅ????
Sambis er flink til å fortelle me at de e nok. E får GARANTERT en kommentar, eller helst fleire pr kveld grunna bråk... Enten fordi e tyt, eller fordi e ikkje klare å sitte i ro på samme plass over lenger tid. Einaste som stoppa me e om e sovna, da e e tålelig i ro.
E tror de e godt arvelig belasta, me en far som har makk i raua og ei mor som har munndiare. Kan det bli verre då? Det verste e kanskje at e har fått ei fantastisk tantejente som e identisk me; ho tyt og kava i ett sett. Sei det ho meina til alt og alle, og kjøre fullt sitt ege løp, allerede som bare tre åring. Ho har ikkje ro i raua til tv, og alltid fleire balla i lufta. Å det beste e at alle sei ho e lik me, både i sinn og skinn. Ve kje om e skal sei ho e heldig, men e e iallefall det!
Kor finn en roa? Koffor være stille når en e to sammen, e jo ALLTID nokke en kan diskutere og prate om! Å koffor bare holde på me en ting, e jo meir gøy å bruke energien på fleire område! E lure på masse, å får nok aldri svar. Inntil de kjem, så får e bare ha fleire balla i lufta, e får ha ei psyke som hoppa som en sprettball og et humør som e likeså.
E e bare ikkje go på å kjede me, sånn e de bare!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar