En ting slår meg, dessverre(?); hvor lik jeg er mamma...
Var vel helst min bedre(?) halvdel og min favoritt(?) pappa som gjorde meg observant på det, er litt usikker på om det var for å være hyggelig eller...
Har i alle år ledd litt av mamma sine fine (u)vaner, og nå er de mine også...? SKREMMENDE!!!
- Ja da, skal bare...
- Sovesyndromet som sei NEI til partner om at man er trett, og JA til sofa og Jon Blund tre sekund etterpå, og selfølgelig skjer alt dette på sofaen...
- Overdimensjonering av måltider, for mye av det meste og en del repetisjon av; "ka skal e sende" eller "du må ete meir no"...
Men pappas kommentar gledet meg; En ting er sikkert, Amalie er veldig lik deg da du var på samme alder!
... stakkars jente...
Men en ting er ulikt; Vi henger glitteret ulikt ;D
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar